«Det er blitt så mye lettere å skrive lengre tekster». «Det
er så deilig å slippe å stå i kø inn til datarommet.» «Jeg kan jobbe mye
grundigere, og blir ikke så sliten i handa». «Det er mye gøyere å jobbe med
oppgaver nå, for det vi lager blir så mye finere.» «Jeg skriver ikke så fint,
men nå kan alle skjønne hva jeg skriver.»
Guro, Maren Jakob, Sebastian, Ole Andreas, Vilde, Silje,
Julie og Mohammed på 7. trinn ved Lunde barneskole i Skien er samstemte i sin
dom. Det er blitt mye gøyere å jobbe med skolearbeidet det siste året. Årsaken
er klar. I februar 2014 startet trinnet opp nettbrett-prosjektet sitt, hvor
alle elevene og lærerne fikk utdelt hvert sitt Surface-brett. Via brettet har
de alle tilgang til en rekke pedagogiske, digitale tjenester, og ikke minst – alle
kladdebøkene ble erstattet med OneNote-blokker.
Lærer, Siv Siril, forteller om en ny arbeidshverdag. Fra å
være avhengig av å samle inn kladdebøker hver fredag, har hun nå kontinuerlig
tilgang til elevenes arbeid. Det gjøres mulig gjennom OneNote-blokker som hver
elev deler digitalt med henne. Disse OneNote-blokkene kan enklest sammenlignes
som digitale ringpermer, hvor elevene samler alt av tekster, arbeider og ikke
minst tilbakemeldinger de har fått fra både medelever og lærere.
Siv
Siril fortelle hvordan hun har fått helt nye muligheter til å følge opp elevene
sine tett. Arbeidsflyten er blitt mye enklere nå som den er digital, og er
blitt en helt annen enn det som var mulig da skolehverdagen var papirbasert. Hun
opplever at digital teknologi har frigjort verdifull tid, som gjør at hun får
mulighet til å komme enda tettere på enkeltelevene og deres individuelle
læringsvei.
«Vi har fått lettere sekker – og det er ganske deilig.» «Hvis
man er syk eller på ferie, så er det enkelt å følge med på hva resten av
klassen arbeider med på skolen.» «Jeg føler at vi gjør flere forskjellige ting
for å lære emnene – og da klarer jeg å huske det mye bedre.» «Vi lærer fagene
liksom bredere.». «Det er kjempegøy!» Lovordene kommer som perler på en snor
når elevene forteller om hva de syntes om den nye, digitale skolehverdagen sin.
For
eleven representerer digitale tjenester en ny måte å organisere læringsarbeidet
sitt på. Istedenfor å være avhengig av mange forskjellige kladdebøker, med
varierende orden og struktur, kan eleven samle alt arbeid i digitale mapper, som
de har tilgjengelig til enhver tid. Problemer med glemming, uleselig håndskrift
og småkaotiske kladdebøker er ikke-eksisterende. Eleven har samla alt
bokstavelig talt på et brett.

IKT-ansvarlig
ved skolen, Christoffer, forteller om viktigheten av å ikke stagnere i
utviklinga. Vi må hele tida være på utkikk etter enda bedre løsninger for elevene
våre, poengterer han. Lunde barneskole snuser nå på omvendt undervisning og
potensiale som ligger der. De er opptatt av utviklinga av såkalt adaptiv læring,
som er en læringsmetode som gjør eleven til en enda mer aktiv medskaper av eget
læringsarbeid. De er også nysgjerrig på å utforske potensialet som ligger i det
å bruke sosiale medier i elevenes læringsprosess. Vi må hele tiden være nysgjerrige,
fremhever han.
Jeg
sitter på lærerværelset etterpå for å reflektere litt rundt alle inntrykkene
jeg sitter med etter å ha besøkt skolen. Det er ingen tvil om at vi alle, som
er opptatt av skole og skoleutvikling, har mye å lære av jobben som gjøres på Lunde
barneskole. Å endre godt innarbeidede, pedagogiske arbeidsmåter kan være
krevende og vanskelig. Man må våge å gå inn i ukjent farvann, man må våge å
endre både tankemåte og arbeidsmåte, og man må våge å åpne opp for nye veier
til Rom.
For
å få et helt personalet til å gå nye veier i sin pedagogiske tenkning, kreves
det en modig og klar ledelse. Man må dyrke opp under ildsjelene, og gir dem
luft under vingene slik at de får mulighet til å prøve ut nye metoder. Man må kommunisere
klare forventninger, og kanskje presse litt på. Ikke minst må man vise fram de
gode eksemplene og alle de pedagogiske fordelene man får dra nytte av ved god
pedagogisk bruk av IKT. Og det viktigste av alt, man skal ikke bruke digitale tjenester
for å kun være moderne. Man skal gjøre det fordi elevene fortjener at vi jobber
smartere.
Julie og Mohammed, to av 7. klassingene, formulerte det
slik: «Nå handler skolen om framtida vår». Vi bør dvele ved slike formuleringer.
Vi voksne må skape en skolehverdag som oppleves som relevant og meningsfull for
den enkelte elev. Lunde barneskole i Skien har vist oss et eksempel på hvordan
det kan gjøres. De tør å endre arbeidsmåter for å nå målet om økt
læringsutbytte for alle elever. Vi bør alle lytte veldig nøye til ordene til Julie
og Mohammed.