Samarbeidslæring satt i system

Det er stor kraft i samarbeidslæring. Ved å bygge kollektiv kunnskap, kan elever med veiledning fra en god pedagog, lære så mye mer enn de kan gjøre dersom de jobber alene. På VG2 Automasjon ved Skogmo videregående skole har de satt samarbeidslæring i system. Etter en formiddag sammen med klassen, fikk jeg et innblikk i en klasse som er svært bevisste på at de lærer best i samarbeid med andre. Og læreren har gitt de gode digitale verktøy til å øke hverandres kollektive kunnskap.

 

Med Google Drive som nav, går deling av dokumenter og samskriving sømløst og elegant. Et konkret eksempel på dette fikk jeg fra første stund. Elevene var nemlig godt forberedt på besøket fra meg. I fellesskap hadde de arbeidet fram en presentasjon av hvordan de brukte IKT som en naturlig del av skolehverdagen. Jeg vil anbefale deg å ta deg tid til å klikke deg inn på lenka. Her får du nemlig en systematisk gjennomgang av hvordan elevene i denne klassen får oppfylt Telemark fylket sin IKT-standard.

 

IKT-standarden er en avtale mellom fylkesopplæringssjefen og elevene, hvor det skisseres opp hvilke forventninger du som en elev skal ha til undervisninga og den pedagogiske bruken av IKT. Som elev på en videregående skole i Telemark skal du oppleve at IKT er en naturlig del av alle fag, og at digitale verktøy brukes til å øke læringsutbyttet. Det er ingen tvil om at IKT-standarden blir oppfylt i denne klassen.
 

Det var imponerende å se hvor bevisste elevene var på hvilke digitale ressurser de kunne bruke for å lære faget sitt. De hadde et rikt tilfang av ulike digitale tjenester, og de hadde et bevisst forhold til hva de skulle bruke når. De snakket om digital dannelse, delekultur og samarbeidsskriving som viktige bestanddeler i sin egen kompetansebygging - og fortalte om et bredt utvalg av strategier for å både innhente og organisere relevant informasjon for automasjonsfaget. De fortalte om hvordan de bruker videodokumentasjon som et alternativ til den klassiske skriftlige rapporten, og om hvordan de gjennom hele opplæringa bruker digitale verktøy til å dokumentere og samle alt de går gjennom av faglig praksis og stoff.

 

Digital dannelse og digital kompetanse kommer ikke av seg selv. Elevene fortalte om en lærer som brukte mye tid på å modellere og vise fram gode eksempler. Og det var fascinerende å se hvordan en klok pedagog vet når man skal trekke seg tilbake, og overlate dansegulvet til de som skal lære. Lærer Bjørn Henning Våg var tydelig opptatt av å lære elevene gode problemløsningsstrategier. Han holdt seg diskret i bakgrunn, men var hele tida tilgjengelig for elevene dersom det var behov for veiledning. I løpet av mitt formiddagsbesøk var det åpenbart at elevene hadde alle arbeidsoppgavene tydelig for seg. De visste hele tiden hva de skulle gjøre, og de var flinke til å hjelpe hverandre dersom det skulle være behov for det. Alle elevene var i kontinuerlig aktivitet.

 

Det var også morsomt å høre hvordan elevene også var blitt aktivisert i forbindelse med det årlige foreldremøtet. Som lærer har jeg selv holdt en rekke foreldremøter - hvor jeg har informert foresatte om alt jeg har tenkt har vært relevant og nødvendig. Lærer Bjørn Hennig Våg har bevisst valgt å involvere elevene også her. Via Google Drive, samarbeider derfor elevene om en felles presentasjon for foreldrene - som de selv holdt. Og jeg måtte bare spørre meg selv; hvorfor i alle dager har jeg ikke valgt en sånn løsning selv? For hvem er vel egentlig bedre til å presentere klassen, skolen, arbeidsmetoder og framtidige jobbmuligheter enn elevene selv?

 

Tusen takk til lærer Bjørn Henning Våg som generøst inviterte meg inn i klasserommet - og tusen takk til hele gjengen i VG2 Automasjon som villig vekk svarte på alle mine spørsmål - og som ikke minst hadde forberedt en strålende fin presentasjon av hvordan de jobber digitalt. Dere lever virkelig  opp til deres egen kallenavn på klassen, nemlig "simply the best"!

 

 

Alle har vært med å lage presentasjonen - og alle er med opp for å presentere!

Engasjerte ungdommer!

 



Samarbeid er best

Klasserommet er innredet med ulike installasjonsbaser, og elevene jobber på den samme installasjonen over en lengre periode. Hele tida med faste samarbeidspartnere.

Automasjonsfaget er i sin natur tett koblet opp til digitale verktøy. Helt essensielt med nøyaktig dataprogrammering, for å få installasjonene til å fungere som de skal.

Elevene jobber daglig med å forstå skriftlig dokumentasjon, på hvordan ulike komptonenter fungere. Det meste i engelsk språkdrakt.





Elevene var klare på viktigheten av faglig bruk av digitale verktøy.



En av installasjonene elevene må innom i løpet av VG2-året sitt.





Clue-ordboka på datamaskinene er litt oftere i bruk.  



Bjørn Henning Vår, faglærer for VG2-automasjon, er en dedikert fagmann med et brennende engasjement for at elevene skal lære nytten av å bruke digitale verktøy .



 

Viktig melding: Lytt til elevene

Trykk her, så finner du en bearbeidet versjon av forrige bloggpost, som har stått på trykk som en kronikk i Varden.

"Nå handler skolen om framtida vår"

«Det er blitt så mye lettere å skrive lengre tekster». «Det er så deilig å slippe å stå i kø inn til datarommet.» «Jeg kan jobbe mye grundigere, og blir ikke så sliten i handa». «Det er mye gøyere å jobbe med oppgaver nå, for det vi lager blir så mye finere.» «Jeg skriver ikke så fint, men nå kan alle skjønne hva jeg skriver.»

Guro, Maren Jakob, Sebastian, Ole Andreas, Vilde, Silje, Julie og Mohammed på 7. trinn ved Lunde barneskole i Skien er samstemte i sin dom. Det er blitt mye gøyere å jobbe med skolearbeidet det siste året. Årsaken er klar. I februar 2014 startet trinnet opp nettbrett-prosjektet sitt, hvor alle elevene og lærerne fikk utdelt hvert sitt Surface-brett. Via brettet har de alle tilgang til en rekke pedagogiske, digitale tjenester, og ikke minst – alle kladdebøkene ble erstattet med OneNote-blokker.

Lærer, Siv Siril, forteller om en ny arbeidshverdag. Fra å være avhengig av å samle inn kladdebøker hver fredag, har hun nå kontinuerlig tilgang til elevenes arbeid. Det gjøres mulig gjennom OneNote-blokker som hver elev deler digitalt med henne. Disse OneNote-blokkene kan enklest sammenlignes som digitale ringpermer, hvor elevene samler alt av tekster, arbeider og ikke minst tilbakemeldinger de har fått fra både medelever og lærere.

Siv Siril fortelle hvordan hun har fått helt nye muligheter til å følge opp elevene sine tett. Arbeidsflyten er blitt mye enklere nå som den er digital, og er blitt en helt annen enn det som var mulig da skolehverdagen var papirbasert. Hun opplever at digital teknologi har frigjort verdifull tid, som gjør at hun får mulighet til å komme enda tettere på enkeltelevene og deres individuelle læringsvei.

«Vi har fått lettere sekker – og det er ganske deilig.» «Hvis man er syk eller på ferie, så er det enkelt å følge med på hva resten av klassen arbeider med på skolen.» «Jeg føler at vi gjør flere forskjellige ting for å lære emnene – og da klarer jeg å huske det mye bedre.» «Vi lærer fagene liksom bredere.». «Det er kjempegøy!» Lovordene kommer som perler på en snor når elevene forteller om hva de syntes om den nye, digitale skolehverdagen sin.

For eleven representerer digitale tjenester en ny måte å organisere læringsarbeidet sitt på. Istedenfor å være avhengig av mange forskjellige kladdebøker, med varierende orden og struktur, kan eleven samle alt arbeid i digitale mapper, som de har tilgjengelig til enhver tid. Problemer med glemming, uleselig håndskrift og småkaotiske kladdebøker er ikke-eksisterende. Eleven har samla alt bokstavelig talt på et brett.

IKT-ansvarlig ved skolen, Christoffer, forteller om viktigheten av å ikke stagnere i utviklinga. Vi må hele tida være på utkikk etter enda bedre løsninger for elevene våre, poengterer han. Lunde barneskole snuser nå på omvendt undervisning og potensiale som ligger der. De er opptatt av utviklinga av såkalt adaptiv læring, som er en læringsmetode som gjør eleven til en enda mer aktiv medskaper av eget læringsarbeid. De er også nysgjerrig på å utforske potensialet som ligger i det å bruke sosiale medier i elevenes læringsprosess. Vi må hele tiden være nysgjerrige, fremhever han.

Jeg sitter på lærerværelset etterpå for å reflektere litt rundt alle inntrykkene jeg sitter med etter å ha besøkt skolen. Det er ingen tvil om at vi alle, som er opptatt av skole og skoleutvikling, har mye å lære av jobben som gjøres på Lunde barneskole. Å endre godt innarbeidede, pedagogiske arbeidsmåter kan være krevende og vanskelig. Man må våge å gå inn i ukjent farvann, man må våge å endre både tankemåte og arbeidsmåte, og man må våge å åpne opp for nye veier til Rom.

For å få et helt personalet til å gå nye veier i sin pedagogiske tenkning, kreves det en modig og klar ledelse. Man må dyrke opp under ildsjelene, og gir dem luft under vingene slik at de får mulighet til å prøve ut nye metoder. Man må kommunisere klare forventninger, og kanskje presse litt på. Ikke minst må man vise fram de gode eksemplene og alle de pedagogiske fordelene man får dra nytte av ved god pedagogisk bruk av IKT. Og det viktigste av alt, man skal ikke bruke digitale tjenester for å kun være moderne. Man skal gjøre det fordi elevene fortjener at vi jobber smartere.

Julie og Mohammed, to av 7. klassingene, formulerte det slik: «Nå handler skolen om framtida vår». Vi bør dvele ved slike formuleringer. Vi voksne må skape en skolehverdag som oppleves som relevant og meningsfull for den enkelte elev. Lunde barneskole i Skien har vist oss et eksempel på hvordan det kan gjøres. De tør å endre arbeidsmåter for å nå målet om økt læringsutbytte for alle elever. Vi bør alle lytte veldig nøye til ordene til Julie og Mohammed.